Tenk det da, for 2 år siden kom Bastian Elias til verden. Hærre som tida går. I hode mitt er han fortsatt lille babyen min, men vi får jo beviser hver dag om at han er jo ikke det. Han prater som en foss, noe veldig tydelig og annen ikke så tydelig. Men forklarer og forteller så det jomer. Utrolig omsorgsfull overfor lillesøster, og det går ikke mange sekundene hun skriker, før han kommer løpende til meg og forteller at nå skriker hun altså. Han liker IKKE når hun er lei seg.
Luna på Bastianspråket er da: “Noah”, og veldig ofte bare “Baby”
En helt forfærdelig pappadalt, og jeg er nesten kun bra nok når pappan ikke er til stede. Håper dette blir litt bedre med tiden værtfall.
Jeg og Kasper satt og snakket om hvor overveldende mor/fars kjærligheten er her om dagen. Som jeg sa til han, hvis Kasper er utro, gjør noe annet dumt. Ja så ryker han på hode og rævva ut. Men uansett hva vores barn kommer til å gjøre opp igjennom tiden, så kommer vi alltid til å beskytte dem og elske dem like mye.
Som sagt ble juleaften vell mye til den lille gutten, og han startet med å gråte da han stod opp på bursdagen sin, når han så lekene. Han ville ingenting, og var bare sår. Så vi bestemte oss for at bursdagen hans skulle være stille og rolig. Vi stilte fra pakkene hans på gulvet, og så fikk han pakke opp når han selv ville. Og det gjorde han. Farmor og farfar kom selvfølgelig på besøk senere på dagen.
Fra oss fikk han en bilgarage, som inntil videre har hittet
Fikk seg også en El-bil i bursdagsgave. Meeeeen.. litt usikker her kan man si. Han trillet freover med benene.
Aner ikke hva han kikker etter
Oi Oi Oi… Så trykket han på høyreknappen. Det er den som kjører.
Og straks hoppet han av, for han ble redd. “ikk den der!” sa han og peket på knappen til høyre. “ikk den der!” Mens Farfar prøvde å overbevise han om at dette var ikke farlig. Men DET kan han glemme alt om : ) Men han kommer vell på det av seg selv Bastian, at han plutselig tørr.
Knappen til venstre derimot, tørr han å trykke på. For den lager bare lyder. “DEN DER!!!!” roper han og trykker på. Men “ikk den der” og peker på den andre knappen.
Gratulerer med dagen din lille store gutten min.
Mamma e kjempegla i dæ <3
Ingen kommentarer:
Send en kommentar