Luna hadde IKKE tid til å kikke i kameraet eller på mamman sin. For står tv’n på så er det ikke noe å gjøre. Når Bastian setter seg foran henne så flytter hun seg bare sånn at hun får sett. Og går jeg med henne oppi armene, vekk fra tv’n, så strekker hun seg etter den så lenge hun kan.
HUn kryper ikke på alle fire enda, men hun fundet ut af å skubbe seg fremover nå, sånn som Bastian også gjorde. Oi jeg hadde glemt det jeg, alle pillefingrene:)
Bastian storkoser seg hos dagmamman han har hatt siden nyttår. Og er veldig glad i de 3 andre barna, og snakker flittig om dem, når han er hjemme.
Språket utvikler seg også, og det kommer 1-2 nye ord hver dag for tiden.
I helga hadde vi også litt vårstemning, men nå er det slutt. Åååå som jeg gleder meg til våren, og at trærne blir grønne.
Ellers skjer det ikke så mye nytt egentlig.