Ja nå er det jo lenge siden sist. har ikke vært i bloggverden siden det med mamma skjedde:(
Har ikke hat lyst eller overskudd til det heller, alt blir liksom likegyldig for meg for tiden.
Skal få lagt ut noen få bilder litt senere, blir ikke så mange tror jeg. For er ikke så mange bilder som har blitt tatt den siste måneden.
Husker jeg den siste gangen jeg snakka med mamma som vi alltid pleier å gjøre. det var bare noen timer før den møkka kom å snudde livet på hodet.
Natt til fredag den 26 juni, vi hørte rykter om at Michael Jackson var død.
Jeg og mamma satte pal foran CNN for å høre om det virkelig var sant.
Det var det.. Gikk å la meg klokka 02.30 og skulle opp igjen med lillegutt morgen etter, akkurat som alle morgener. Var kjempesliten siden jeg ikke hadde lagt meg tidlig nok:)
Logga meg på MSN, mamma var ikke pålogga og syntes dette var merkelig. Klokka 13 (tror jeg) skrev jeg til Kristin om mamma var ute å farta. Fikk ikke noe svar fra henne heller. Dette var merkelig synes jeg, men men.
Litt etterpå så gikk jeg og Bastian en tur. Hadde ikke gått mere enn 10-15 da telefonen ringte. Det var Svein. Han sa at mamma var på sykehuset og at jeg skulle sette meg ned. SETTE MEG NED jeg var jo mitt i "skogen" jo. Så fortalte han hva som hadde skjedd!!!!!!!!!
Ante ikke hva jeg skulle gjøre jeg, gutten lå å kikket på meg, jeg sto mitt i skogen og mamman min hadde vært få minutter fra å dø.
Heldigvis var Kristin hjemme, så hun fikk ringt til pappan sin.
Dro hjem, snakket med Kasper og han sa jeg skulle bestille flybillet med engang. Reiste lørdag, og goe goe randi kom å henta meg siden Svein var i Tr.heim på intensiven hos mamma.
I de 4 ukene jeg var "hjemme" byttet jeg og Svein på å dra til Tr.heim. Annenhverdag...
Venner har jeg ikke sett noe særlig til, og tusen takk for at dere har vært så forsående og ikke har krevd noe av meg. Har villet bruke tida sammen med mamma, uansett tilstand hun har vært i. Sovende, våken (men ikke til stede) mere våken osv osv.
Har vært hjemme i Danmark 1 uke nå. Når jeg ikke har vært sammen med Randi, Marte, Karina med familie (som har vært på ferie hernede) så har jeg egentli bare sittet herhjemme. Har ikke gidda noe som helst. Er sliten, lei meg, tankefull, glad for fremskritt ja alt mulig på engang.
Mobil kunne jeg tenkt meg å værtforuten nå. Skulle levd i 1800- og brødlaus uten noen form for telefon. Er kjempeglad for alle som har følt med og gjerne ville høre hvordan det går.
Men med 30 -40 sms om dagen + 10-talls telefoner om dagen for ei som haaaaaater sms, ja så kunne jeg nå tenkt meg en telefon pause.
Lei er jeg også av folk som krever ting og saker. Vil bare være for meg selv, være sammen med Bastian og Kasper.
Ha den normale hverdag tilbake. Snakke med mamman min i telefonen og MSN daglig igjen om alt og ingenting.
Jeg skal ikke klage egentlig, for det er mamma som har det værst oppi alt det her. Det er henne det har gått utover, det er henne som ikke klarer å si en setning, henne som ikke klarer å røre høyrearma osv. Jeg har så ondt på hennes vegne, og lurer på hva hun tenker.
Får så vondt av å se den sterke personen i livet mitt plustelig ikke er så sterk mere.
Jeg savner henne bare så forferdelig ubeskrivelig mye. Savner å kunne spørre henne om teite ting jeg ikke spørr andre om, og fortsatt få ett ordentlig svar. Vet at jeg har mange andre rundt meg som jeg også kan spørre om ting, men vil ha mamman min.
Føler meg som en liten 6 åring som har lyst til å holde mamma i hånda.
Føler meg ikke som jeg pleier å føle meg.
Kunne vell egentlig ha skrevet så mye mere, men alt er så surt, så bør vell stoppe her.
Nå har det blitt veldig mye meg meg meg her. Og det er IKKE fordi jeg synes at jeg har det værst her i våres liv og livet generelt. Vet det er mange som har det værre.
Og mamma har det værre enn meg.
Men fortiden er alt bare råttent !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
